Intro: Vers: Kanskje æ aldri behandla dæ, så godt som æ skoil. Kanskje æ aldri sa dæ, det æ skoil ha sagt. Kanskje æ aldri såg dæ, som æ burd ha gjort. Å dæm tåran som e gråt, for min skyld.. Konj æ skru tebake tia, å rett opp alle feil, Æ har mine svake sia, men dæm goe e så mang fleir. Å om du smila imot mæ, av glede igjen. Skullj æ ha trøsta dæ å sagt, det vil gå bra min venn. Vers: Kanskje va æ ikke testede, når du trengte mæ som mest, Kanskje va æ førr blind, te å velge rett. Kanskje lar du mæ itj lenger, få lov tell å kom inn Og vil du tru mæ når æ sei, at morradan bli fin. Refr: Konj æ skru tebake tia, å rett opp alle feil, Æ har mine svake sia, men dæm goe e så mang fleir. Å om du smila imot mæ, av glede igjen. Skullj æ ha trøsta dæ å sagt, det vil gå bra min venn. Refr: Konj æ skru tebake tia, å rett opp alle feil, Æ har mine svake sia, men dæm goe e så mang fleir. Å om du smila imot mæ, av glede igjen. Skullj æ ha trøsta dæ å sagt, det vil gå bra min venn.