Ytterst i verden ytterst i vest, kan hende du seile di skute. Kan hende du seile tilfeldig som gjest, H7 kan hende du går dær i rute. Uansett treng du et punkt som e fast, dær du frakte di skjøre last. Det é nokk at d står dær og brenn, en trofast gammel venn. Har du fyr, har du løkte langs din vei. Har du fyr, et signal om riktig lei. Ei lampe som gløde i mørket, Hm og lose dæ ut og frem. Som tar dæ bort og hjemmefra, men også tar dæ hjem. Vår herre sa det når jorda vart te, la det bli lys, og det ble det. Så sette han sol og måne og stjerne opp, sånn at vi kunne se det. Men de som han glemte i skapningens gry, va alle de som é dømt til å fly. På havet i vær og vind, når skodde og mørke sett inn. Har du fyr, har du løkte langs din vei. Har du fyr, et signal om riktig lei. Ei lampe som gløde i mørket, og lose dæ ut og frem. Som tar dæ bort og hjemmefra, men også tar dæ hjem. Et landemerke førr håp og førr drøm, helst sku vi la det bemanne. Der skarven flyg og der seien svøm, ute på kanten av landet. Et hus i havet som står han av, og gjør en seilar så glad, så glad. Og rope så sjøen skvett, æ vil bli sett. Har du fyr, har du løkte langs din vei. Har du fyr, et signal om riktig lei. Ei lampe som gløde i mørket, og lose dæ ut og frem. Som tar dæ bort og hjemmefra, men også tar dæ hjem. Men også tar dæ hjem.