Visst ble hun eiet, om bare denne natt Da fullmånen glitret i havet Da Peter Severin, tok sin pensel fatt Og bølgene visket, så stille En vandreske som stoppet og klapper sin hund Fullmånen glitrer, i havet Visst blir hun eiet, om bare denne stund Når bølgene visker, så stille Himmel og Hav hun er vakker Hav og Himmel, hun er din Himmel og Hav hun er vakker Hav og Himmel din ruin Hun løfter sitt hode, lar blikket gli mot øst Og fullmånen glitret, i havet Derfra skal han komme, han som skal gi trøst Har bølgene visket så stille De Nordiske svaner, fløy over Kattegatt Da fullmånen glitret, i havet Visst ble hun eiet, denne underlige natt Da bølgene visket så stille Himmel og Hav hun er vakker Hav og Himmel, hun er din Himmel og Hav hun er vakker Hav og Himmel din ruin