Vårsøg

Henning Sommero - Vårsøg Mellom og på noen av . No skin det sol e høgste Svealiå. No blir det vår, det kjenne e så vel. Det søng så tongt kring alla dalasiå, å synnåvinn han kjem å gjer me sel. Når sommar’n kjem, da bli det fint e fjellå, da ska e dit å hør kår bekkjinn søng, å kliv te topps e brattast berjestellå, å vea gras å tort å tågberløng. E kjenne lokt tå gras kring alle haua, å sola skin, å bjøllåin kling så kløkt. Å tjønninn legg så blank der e ska laua me berg ekreng, der e kainn sol me trøkt. Å du, å du, kår sårt å selt e stoinna, når sola skin frå kvite høgdå ne. Da væt e vår’n han e kje lenger oinna at e får levva slik ein sommar te. Da væt e vesst at bekkjinn legg å venta poinn kalle isa me så sval ein drekk. Når hausten kjem å sistkveldskløva henta, da ska e takk for sommar’n så e fekk